om den gangen jeg møtte deg.eller jeg kunne skrive noen ord om hvordan jeg kjenner på hvor mye jeg elsker hver morgen jeg våkner og strekker ut benet og kjenner at ditt ligger rett ved siden av klar til å bevege seg mot mitt for å la varme deles. jeg kunne skrive noen ord om øynene dine som er det stedet jeg kan finne hvile og trygghet, øynene dine som gjør at jeg kjenner meg som et bedre menneske uten at jeg har gjort noe som helst, øynene dine som gjør min verden så mye vakrere enn hva mine egne ville klart alene. jeg kunne skrive noen ord om måten du holder rundt meg, om hvordan din favn gjør at jeg bare vil falle,falle,fortsette å falle,inn inn mot deg,uten ende. jeg kunne skrive noen ord om hendene dine som alltid er så varme,så åpne,så fulle av ord og betroelser, så villige til å gi. jeg kunne også skrive noen ord om ryggen din som er så sterk for både deg og meg,men som også kan legge seg ned i min seng og bare være sliten.men den smiler alikevel,fordi den liker å ligge der og jeg liker også at den ligger der,og jeg vil bare stryke og stryke på den,fordi den er din og fordi den vil ligge i min seng og fordi det er en skatt å oppdage hvilken lykke det er å kjenne på det å være slitne og sterke sammen. jeg kunne skrive noen ord om hvor mange ganger du kysser meg før du går ut av døren om morgenen mens jeg ennå ligger i halvsøvne og kjenner at det er litt irriterende at du gjør dette fordi du vekker meg flere ganger ut av gode og rare drømmer,men så tar jeg meg i det og elsker deg mer enn masse og tenker og sier at du må kjøre forsiktig,og så tenker jeg på det en liten stund at du faktisk må kjøre forsiktig før jeg faller inn i rare drømmer igjen.

