da alt ennå er uutsprunget, bortsett fra ett par hestehov og kanskje noen krokus. Da våren omfavner deg og du kan kjenne sommeren forsiktig kile deg på kinnet . Da du ennå har alt å glede deg til.
Du kjenner at hvert fiber i deg sitrer og du føler deg ung igjen.
Det å glede seg til. Kjenne på at noe er i emning.Vite at nå kommer det, sakte men sikkert. Det finnes vel ikke noe bedre? Blomstene spretter fram, ungene kommer trillende ut med røde trehjulssykler, hoppetau, paradis og hjertetegninger rundt omkring på asfaltflekker.Nabokonene har børstet støv av smilet og tar seg en liten sving mens de henger opp klesvasken. Du kan ikke ennå kjenne gresset mellom tærne, men snart, snart.
O lykke:)


