etstedoverregnbuen

You are

etstedoverregnbuen — Wed, 26 May 2010 09:41:45 +0000

“You are Life passing through your body, passing through your mind, passing through your soul. Once you find that out, not with logic, not with the intellect, but because you can feel that Life – you find out that you are the force that makes the flowers open and close, that makes the hummingbird fly from flower to flower. You find out that you are in every tree, and you are in every animal, vegetable, and rock. You are that force that moves the wind and breathes through your body. The whole universe is a living being that is moved by that force, and that is what you are. You are Life.“

- Don Miguel Ruiz

Jeg tenker at

etstedoverregnbuen — Wed, 26 May 2010 08:51:29 +0000

det å uttrykke ord alltid hjelper. Få det ut,skriv det, syng det, rop det, hvisk det, gråt eller le det ut. Det å manifestere det du bærer på i ord gjør noe med deg. Det er et lite frø som blir sådd hver gang et ord blir gitt. Det spirer og forplanter seg,og uten at du visste det i forkant har du med ett din egen regnskog. Og det er uendelig. All makt ligger i ordene. Også i de som forblir utalt. Noen ganger er det greit å tenke seg om både to og tre ganger før man slipper løs ordflommen, kanskje trenger ordene tid på å modnes. Men det er alltid et fora som er åpen for ordene dine,om så din egen notatblokk.

http://likeneelyohara.tumblr.com/

Men det ligger også avmakt i ordene. I det de ikke finner sin form og forblir magefølelse, uklar men stadig i emning. De sitter fast et sted i kroppen din, men du klarer ikke å forløse de,denne gangen.

Prøve å gripe tak i disse ufødte ordene inne i deg, konkretisere de ut, sette de sammen til hele setninger. På denne måten er du skaper av din verden og på denne måten blir vi til og vokser som mennesker. Fordi vi vil framover.Eller vi vil holde fast.Eller slippe løs.Fordi vi vil noe.

Dream

etstedoverregnbuen — Tue, 20 Apr 2010 07:46:58 +0000

Jeg velger meg April

etstedoverregnbuen — Mon, 12 Apr 2010 08:09:41 +0000

via http://likeneelyohara.tumblr.com/

da alt ennå er uutsprunget, bortsett fra ett par hestehov og kanskje noen krokus. Da våren omfavner deg og du kan kjenne sommeren forsiktig kile deg på kinnet . Da du ennå har alt å glede deg til.

via http://audreyhepburncomplex.tumblr.com/

Du kjenner at hvert fiber i deg sitrer og du føler deg ung igjen.

via http://pinkcowzfly.tumblr.com/

Det å glede seg til. Kjenne på at noe er i emning.Vite at nå kommer det, sakte men sikkert. Det finnes vel ikke noe bedre? Blomstene spretter fram, ungene kommer trillende ut med røde trehjulssykler, hoppetau, paradis og hjertetegninger rundt omkring på asfaltflekker.Nabokonene har børstet støv av smilet og tar seg en liten sving mens de henger opp klesvasken. Du kan ikke ennå kjenne gresset mellom tærne, men snart, snart.

O lykke:)

God påske

etstedoverregnbuen — Fri, 02 Apr 2010 15:19:27 +0000

Vi feirer påske av ulike grunner. Noen minnes Jesu død og lidelse og feirer hans oppstandelse. Andre velger kanskje å feire den lenge etterlengtede vårens komme.Endelig stikker solen sitt milde ansikt fram, snøen presser seg ned mot jorden og går til slutt opp i damp mens fargene fra i fjor smiler forsiktig til deg og spør om du vil danse.Klart du vil.

Jeg kunne skrive noen ord

etstedoverregnbuen — Wed, 17 Feb 2010 09:47:25 +0000

Kilde:http://www.flickr.commaggiesworld/3397259483

om den gangen jeg møtte deg.eller jeg kunne skrive noen ord om hvordan jeg kjenner på hvor mye jeg elsker hver morgen jeg våkner og strekker ut benet og kjenner at ditt ligger rett ved siden av klar til å bevege seg mot mitt for å la varme deles. jeg kunne skrive noen ord om øynene dine som er det stedet jeg kan finne hvile og trygghet, øynene dine som gjør at jeg kjenner meg som et bedre menneske uten at jeg har gjort noe som helst, øynene dine som gjør min verden så mye vakrere enn hva mine egne ville klart alene. jeg kunne skrive noen ord om måten du holder rundt meg, om hvordan din favn gjør at jeg bare vil falle,falle,fortsette å falle,inn inn mot deg,uten ende. jeg kunne skrive noen ord om hendene dine som alltid er så varme,så åpne,så fulle av ord og betroelser, så villige til å gi. jeg kunne også skrive noen ord om ryggen din som er så sterk for både deg og meg,men som også kan legge seg ned i min seng og bare være sliten.men den smiler alikevel,fordi den liker å ligge der og jeg liker også at den ligger der,og jeg vil bare stryke og stryke på den,fordi den er din og fordi den vil ligge i min seng og fordi det er en skatt å oppdage hvilken lykke det er å kjenne på det å være slitne og sterke sammen. jeg kunne skrive noen ord om hvor mange ganger du kysser meg før du går ut av døren om morgenen mens jeg ennå ligger i halvsøvne og kjenner at det er litt irriterende at du gjør dette fordi du vekker meg flere ganger ut av gode og rare drømmer,men så tar jeg meg i det og elsker deg mer enn masse og tenker og sier at du må kjøre forsiktig,og så tenker jeg på det en liten stund at du faktisk må kjøre forsiktig før jeg faller inn i rare drømmer igjen.

Kilde:http://www.flickr.com/photos/maggiesworld/page7/

Nye dager, nye tanker.

etstedoverregnbuen — Thu, 14 Jan 2010 08:20:22 +0000

kilde: http://www.flickr.com/photos/eddabobedda/

Som Nashira også er inne på i sitt blogginnlegg,har jeg også de fleste siste år, de siste ti ihvertfall, alltid hatt et behov for å ytre noen tanker rundt årskiftet.Men i år ble det ikke slik, jeg prøvde meg på noen linjer, et avsnitt, men det stoppet. Jeg ble med ett oppmerksom på at dette behovet for debriefing på året som hadde vært og året som nå lå for mine føtter, ikke var like tilstede som det tidligere har vært. Og jeg kjenner meg på en måte snytt. Det har alltid vært noe befriende over å skrive det hele ned, fatte det ned i noen avsnitt, oppsummere, konkludere,puste ut,for så å glede seg til å begynne på blanke ark. Så hvorfor? Hva er annerledes nå? Kanskje er det fordi jeg har brukt mye tid dette året på å skrive ned og ut, snakke med og om, mer enn jeg har hatt tid og mulighet til tidligere. Men kanskje er det også fordi realismen gradvis slår en mer og mer; det er ingen “ny” start med blanke ark, det er snarere en fortsettelse. Dette med “nytt år” er jo i all hovedsak en konstruksjon. En konstruksjon som kan være veldig fin, men som alikevel er en illusjon og som kan føre oss litt bak lyset. Men det kommer ann på hva du legger i det.

Kilde: http://www.flickr.com/photos/eddabobedda/

I år har jeg ikke lagt så mye i det, jeg er glad for at livet fortsetter, og i fortsettelsen tenker jeg på det vi ofte setter i forbindelse med nyttårsfeiringen; hvilke forsetter har du for det nye året. Jeg vil gjerne si;ingen.Fordi de forsettene vi ofte setter oss i denne forbindelse er gjerne så urealistiske og fallhøyden dermed så stor. Jeg har ikke lyst til å ha noe med de å gjøre. Men klart, jeg har jo noen ønsker, håp og tanker for de nye dagene jeg også. Men de er ikke så store, eller kanskje er de større enn det de var før. Tidligere, som et menneske på søken etter kontroll og perfeksjon, satte jeg opp lister som; trene mer,spise mer av datt, mindre av ditt, tenke flere positive tanker,være flinkere på å holde kontakten med venner,drikke mer vann, holde fokus, lese så og så mange sider i døgnet,finne minimunsgrensen for antall timer å sove for å maksimere mest mulig ut av dagen osv osv (de var sikkert mye værre også, jeg husker de heldigvis ikke så godt). I mitt nå 30.år har erkjennelsen på at slike lister er roten til mye vondt endelig kommet hjem. Jeg har kastet og brent alle slike lister og alle deres venner.

Noen av mine tanker for den nye tiden går nå mer mot;gi slipp på dette kontrollbehovet. Slapp litt mere av i denne tilværelsens karusell, la gamle ting være gamle ting, våg å tillate deg selv å nyte hvert sekund og glem frykten for at det kanskje ikke er uendelig. La nye tanker få komme upåvoktet inn og la deg innspirere og engasjere. Uten at det kanskje var meningen,men fordi det skjedde da du var midt i livet og nøt hvert sekund.

kilde: http://www.flickr.com/photos/eddabobedda/

Big jumps

etstedoverregnbuen — Tue, 15 Dec 2009 11:02:10 +0000

Denne gjør en mindre god dag mye bedre:)

Forventninger- frykten for å ha de, og bekreftelsen på at det er best å la være å ha de.

etstedoverregnbuen — Tue, 15 Dec 2009 10:37:08 +0000

Dette med å glede seg til, håpe på, ha tro og tillit til. For så å få en smekk i fjeset- det ble ikke slik. Fra å være høyere oppe,til å lande litt lengre nede igjen. Og frustrasjonen over at du lar dette gjenta seg,gang på gang.

Jeg har alltid tenkt på meg selv som et “julemenneske”,en som elsker julen og alt som hører den til. Det vil si,denne oppfatningen har jo avtatt de siste ti årene, mer og mer for hvert år. Men hvert år,så kjenner jeg alikevel litt på barnet i meg som fortsatt gleder seg.Litt ihvertfall.

Også i år inviterte jeg min far-”antijul” til julaften. Etter at min mor døde for litt over tre år siden kjenner jeg ekstra ansvar for han. Han kan jo ikke sitte alene på julaften, det ville jo vært for ille.Og dessuten er det jo hyggelig å være sammen, på denne en familiens dag. Også i år,sier han ja takk,han gleder seg:) Men også i år, sier han når det nærmer seg alikevel nei takk.Så må vi ommrokkere på planene og istedenfor reise til min svigermor den dagen,det er jo fint nok det,men jeg hadde gledet meg til å feire den her hjemme.Men han sier han gjerne kommer på middag som jeg har invitert til sammen med mine søsken noen dager før jul,det gleder han seg til. Og jeg planlegger og gleder meg. Så kommer jo det vi kanskje hadde forventet,men alikevel håpet ikke skulle skje-at han melder avbud til dette også.Ja ja.

Hva skal man si? De tidligere år har jeg som regel bare kjent på oppgitthet, men i år kjente jeg at jeg faktisk ble skikkelig lei meg- mest fordi jeg er sliten av at det skal være slik, og fordi jeg savner å ha en familiekjerne rundt meg. Deretter ble jeg egentlig litt sint på meg selv;hvorfor gjør jeg dette år etter år-lager forventninger til julen,dette da innebærende at han skal komme?

Jeg forstår at han har sine demoner og at han har et komplekst forhold til jul. Men det å forstå har jeg gjort så mye av,og jeg kjenner jeg begynner å bli lei av at det bare skal gå ene veien. Det kan fort bli destruktivt.

Hva skal man gjøre for å unngå skuffelsen over brutte forventninger?Slutte å ha de?Ja det er vel det mest konstruktive, men lettere sagt enn gjort. Jeg vet at jeg kommer til å invitere han neste jul også, jeg har ikke hjerte til noe annet.Men jeg skal ikke forvente noe som helst.Det skal jeg ikke. SKAL ikke.

Crazy crazy nights

etstedoverregnbuen — Mon, 14 Dec 2009 10:26:02 +0000

Litt av en cover!Hun gjør låten virkelig til sin egen,og ikke minst til en annen.Kiss sin opprinnelige versjon er jo noe mer pågående og toucher helt andre strenger. Med en og samme tekst kan du altså bringe fram et så ulikt følelsesregister.Denne er bare nydelig,og man kan kjenne at gråten ikke sitter langt unna.

For mer av Susanna and the magical Orchestra, hør feks ;

Susanna and the Magical Orchestra – List of Lights and Buoys

Susanna and the Magical Orchestra – Melody Mountain